Utviklingen av havn og farled i Mo i Rana og muligheten for å få mere gods over på sjø, henger tett sammen med muligheten til å skape ny næringsvirksomhet i en av Norges største industriregioner. God logistikk for eksisterende bedrifter er også avgjørende for videre drift og dermed sikring av fremtidig drift i regionen. Derfor er dypvannskaiprosjektet som også inneholder en ny intermodal terminal av stor betydning.

Milliarder i ringvirkninger

Havnetrafikken globalt er økende, og Rana Industriterminal er allerede i dag en av de travleste industriterminalene i Norge. I tillegg til kapasitet og kaistyrke, er begrenset seilingsdybde på kun 8 meter et problem. Mange av de over 100 bedriftene i Mo Industripark har vekstambisjoner fremover. Dette kombinert med store industriprosjekter planlagt i regionen gjør at veksten vil begrenses av manglende infrastruktur dersom vi ikke finner en løsning raskt.

Bedriftene i regionen konkurrerer globalt, og effektiv logistikk er et kritisk element i deres konkurransekraft. Sjøveien er det eneste solide alternativet for råstoff inn og ferdigprodukter ut. Det er også det mest miljøvennlige. Gods på vei er ikke et reelt alternativ for mange industriprodukter og har dessuten store negative miljø- og klimaeffekter. Det haster derfor å investere i økt havnekapasitet og farled i Rana. Etablering av en ny intermodal terminal i kombinasjon med ny dypvannskai vil også åpne for nye transportmuligheter mellom veg, bane og sjø.

Gryteklart prosjekt

Prosjektet er klart til gjennomføring så snart midler til mudring foreligger. Miljøgeologiske og geotekniske arbeider er utført og lagringstillatelse er gitt av Fylkesmannen. Sjøbunnen i Mo i Rana havn er forurenset etter utslipp fra den tiden staten drev jernverk og koksverk i Mo i Rana. Gjennom miljømudring og sikker lagring av sedimenter vil tiltaket bidra til å rydde opp i forurenset sjøbunn i Ranfjorden.