Regionens fremste ressurs for næringsutvikling

Om Rana Utvikling

Rana Utvikling er Rana kommune sin næringsetat og visjonen er å være regionens fremste ressurs for næringsutvikling.

Selskapets viktigste oppgave er å legge til rette for ny næringsvirksomhet og bidra til å forbedre rammevilkårene for næringsdrivende. Rana kommune har en vekstvisjon, som innebefatter at Mo i Rana skal være en motor for regional vekst og utvikling, og at dette skal oppfylles gjennom nyetablering og tilflytting til Helgeland. Den sikreste veien til vekst, er flere arbeidsplasser. RU er dermed en naturlig pådriver for å oppnå visjonen gjennom å jobbe med sin kjernevirksomhet, nemlig næringsutvikling. Derfor skal selskapet videreutvikle og sikre eksisterende virksomhet, med vekt på langsiktig lønnsomhet.

Rana Utvikling tilbyr gratis konsultasjoner som en del av etablererservice. Dessuten tilbyr selskapet  bistand og tjenester som bidrar til vekst og utvikling for bedrifter i regionen.

RU er et non-profit selskap der alle inntekter går til utviklingsarbeid. RU har et godt nettverk i relevante miljø som kan være en styrke for bedrifter som ønsker å satse i større målestokk, eller bidra til knoppskyting.

Bedriften kan dessuten tilby myndighetskontakt for bedrifter, bransjer og offentlige virksomheter for å bedre rammebetingelser. Strategiarbeid, styrearbeid og prosjektledelse er områder alle ansatte er skolert innenfor.

Temaplan næringsutvikling ble vedtatt av kommunestyret i Rana i juni 2019 og er vårt viktigste strategidokument. Du finner den her: https://ru.no/relevante-rapporter/

Grønn Industrihovedstad

Norges grønne industrihovedstad – framtida er fornybar. Dette er Rana kommune sin visjon.

Visjonen bygger på identiteten, viljen og attraktiviteten til Ranasamfunnet. Samtidig viser visjonen bildet av framtida og det vi skal strekke oss mot. En stolt industrihistorie – med globale konjunktursvingninger og omstillinger – har gitt ranværinger nødvendig industriell omstillingskraft og evne til å se fremover. Rana har vært og er en smeltedigel for teknologiske og kulturelle muligheter.

Dette har bidratt til utvikling av et variert næringsliv med spennende arbeidsplasser, samt et attraktivt utdanningsmiljø og kulturliv. Samlet gir dette Ranasamfunnet en unik kompetanse og evne til nyskaping. Det er nettopp denne omstillingskraften og attraktiviteten som skal sikre at Mo i Rana blir Norges grønne industrihovedstad. Vi må tenke og handle lokalt og globalt for å sikre befolkningsvekst, nødvendig arbeidskraft og den beste kompetansen for videre grønn innovasjon og utvikling mot en fornybar fremtid.

Nord-Norges 3. største by

Mo i Rana er den 3.største byen i Nord-Norge med over 26000 innbyggere. Rana er det befolkningsmessige sentrum på Helgeland, og bysentrum for et omland på størrelse med Østfold, Vestfold og Akershus.

Mo i Rana er en ung by med lyst til å vokse mer. Vi jobber aktivt for å legge til rette for at de som bor her i dag skal trives, og at det skal bli attraktivt å flytte til kommunen.

Den tunge statsindustrien i Mo i Rana ble lagt ned på åttitallet, og er i dag erstattet av et variert næringsliv. Rundt hundre små og store bedrifter, med norske og utenlandske eiere, holder til på det gamle jernverksområdet som er omgjort til næringspark. I hele Rana er det mer enn 1.600 bedrifter, og byen har rike kompetansemiljøer innen industrifag, data, utdanning og kultur.

Nasjonalbibliotekets avdeling med mer enn to hundre ansatte og Nordland teater er store kulturbedrifter i byen. I Mo i Rana har vi også fylkesbibliotek, distriktsmusikere og sydsamisk teater, og har en stor kulturskole, godt besøkt kino, flere muséer og et rikt foreningsliv. Barn og unges oppvekst-vilkår er et prioritert område i Rana. Vi har full barnehagedekning og et godt utbygd skoleverk med utdanningstilbud på alle nivå.

Mo i Rana er kommunikasjonssenter på Nord-Helgeland, med jernbane, europaveiforbindelse nord-sør og øst-vest, flyplass og en av landets største havner. 

Rana kommune legger vekt på rask og effektiv tilrettelegging for næringslivet. Rana utviklingsselskap, som eies av kommunen og næringslivet er en dynamisk sparringspartner for etablerere. I likhet med våre nabokommuner har vi nok areal, både for næringsvirksomhet og fritidsformål. Ranas naturrikdommer med nærhet til fjell og hav gir gode muligheter til rekreasjon, jakt og fiske.

Solid kommuneøkonomi

En sunn kommuneøkonomi karakteriseres av evnen til å håndtere uforutsette hendelser og ha handlingsrom til å kunne foreta egne valg på kort og lang sikt. Langsiktig styringsfokus er viktig for å kunne levere forutsigbare tjenester. Rana kommune har siden budsjett 2016 økonomiske hatt handlingsregler som er tuftet på kommunaløkonomisk bærekraftprinsipp.

Kommunens økonomiske status kan stikkordsmessig framstilles slik:

Handlefriheten har bedret seg kraftig etter Terrasaken i 2007. Kommunen har i 2018 et godt brutto driftsresultat. Dette skyldes positivt resultat i tjenesteproduksjonen kombinert med økte skatteinntekter.

Det er viktig med et stabilt netto driftsresultat som over tid kan bidra med egenkapital til investeringer, styrke likviditeten og være økonomisk buffer i møtet med framtidige utfordringer. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anbefaler et NDR på 1,75 prosent. Rana kommune har i sin økonomiplan satt et mål om et NDR på 3 prosent, spesielt motivert ut fra risikoen som ligger i økonomien med de omstillingsutfordringene kommunen står overfor. Omsatt til kroner utgjør et netto driftsresultat på 3 prosent ca. 64,5 mill. kr. Kommunen har over en 10 års periode levert netto resultat i henhold til måltallet på 3 prosent, også når Terrainnbetalinger holdes utenom driftsresultatet.

Rana kommune har investert betydelig de fire siste årene, gjennomsnittlig 331,8 mill.kr. hvert år.

Fra 2009 har den nominelle lånegjelda i Rana kommune økt med 1222,7 mill. kr. Netto lånegjeld utgjorde 71,9 prosent av brutto driftsinntekter i 2018. Jfr. her kommunens bærekraftmodell som har et tak for netto lånegjeld på 75 % av brutto driftsinntekter. Kommunen bør ikke øke lånegjelda nevneverdig. Kommunen er sårbar for endringer i rentenivået, spesielt i en situasjon ved svekket likviditet etter flyplassinvesteringen. Netto lånegjeld var i 2018 kr. 58.723 pr. innbygger mot kr. 55.723 i 2017. I 2009 var netto lånegjeld kr. 32.116 pr. innbygger. Til sammenligningen var netto lånegjeld pr. innbygger i KG 13 i 2018 kr 72.214.

Rana kommune har en relativ moderat brutto rente- og avdragsbelastning, under gjennomsnittet i KG 13.

Kortsiktig og langsiktig likviditet er bedre enn anbefalt nivå.

Det har samlet sett har vært en god oppbygging av fond i perioden fra 2009. Den samlede fondsbeholdningen i Rana vurderes som god når en sammenligner med andre kommuner.

Norges beste på omstilling

Visste du at fram til 1800 var Rana-distriktet akkurat like samisk som Karasjok og Kautokeino er i dag, og at stedet de siste to hundre årene har vært gjennom et utall store omstillinger? Omstilling er en del av ranværingens kultur og væremåte. Slik reindrifta i århundrer tilpasset seg naturens luner og variabler, legger ranværingen seg frampå i dårlig vær, og gang på gang har ranværingen tilpasset seg nye tider og trender.

 

Den første omstillingen

I Rana har man drevet båtbygging i århundrer, og en ranværing, en båt bygd i Rana, har siden tidlige tider vært en anerkjent båt blant kystbefolkninga nordover helt til Russland.

Salg og distribusjon ble gjort av lokale kjøpmenn, og da handelsmannen L.A. Meyer, av tysk slekt, etablerte seg i Mo i Rana i 1854 ble det lille stedet i løpet av få år et ledende sted for båtproduksjon som årlig leverte 2500 båter av ulike varianter. Meyer kjøpte og rigget båtene for videresalg og vant priser på utenlandske messer for merket “Meyers Baadbyggeri” Produksjonen skjedde i all hovedsak på gårdene der folk bodde, og de ble fraktet med hest på ettervinteren ned til Mo. L.A. Meyer ble ett av de største og mest blomstrende firmaene i nord, som ikke minst etablerte grenseløs handel i stor skala mellom den nord-svenske Lappmarken, Nord-Norge og resten av verden.

Rike kilder med malm og mineraler gjorde Mo i Rana kjent allerede fra 1600-tallet. Mens den gjengse nordlending måtte reise langt, og kunne møte utfordringer i svart hav og dårlig vær, hadde ranværingen rikdommen rett under føttene. Ranværingens største utfordringer har dermed vært av teknologisk art, og dette har også bidratt til å forme innbyggernes mentalitet. Større og mindre bergverk ble satt i drift. Det gjorde folk tidlig vante med industriarbeid og nyutviklet teknologi. Det var ingen tilfeldighet at den første lyspæra på Helgeland lyste ved gruvene på Båsmoen i 1895. Dette underet fascinerte innbyggerne, og i 1907 ble det første vannkraftverket på Helgeland satt i drift i Revelfossen.

 

Den andre omstillingen 

Da Dunderland Iron Ore Company (DIOC) ble stiftet i London i 1902, var det rigget som Storbritannias største importør av jernmalm. Britiske stålverk og det sørafrikanske gruveselskapet De Beers var blant eierne.  Thomas Alva Edison utviklet de banebrytende teknologiske løsningene, og verdens mest berømte teknolog og oppfinner engasjerte seg personlig i utbyggingen som skjedde i amerikansk regi. To tusen menn ble satt i arbeid til etablere gruver, store fabrikkanlegg, utskipingshavn og en 25 km lang jernbane. Mo i Rana var som et lite Amerika, og nyvunnen teknologi fra utlandet fant fort veien til den unge bergverksbyen. 

Motoriseringa av de nordnorske fiskebåtene hadde så vidt begynt, men Mo i Rana hadde fått både vannkraft, jernbane og industriarbeidere. Man kunne reise med tog fra Mo i Rana til Storforshei, før Bergensbanen sto ferdig. Edisons elektriske teknologi var umoden og viste seg å ikke være egnet for malmen i Dunderlandsdalen. Tysk teknologi ble tatt i bruk og tyske stålverk overtok som kunder, men etter tre kortere driftsperioder stanset driften av kjempeanlegget da andre verdenskrig brøt ut i 1939.

 

Den tredje omstillingen

Opprustningen både til første og andre verdenskrig gjorde det krevende for den unge norske nasjonen. Norge hadde ingen moderne jern- og stålproduksjon, og de høye importprisene var ødeleggende for norsk industrialisering og skipsfart, boligbygging og velferdsutvikling. I 1936 nedsatte Stortinget atter en gang en egen jernkomité. Senhøstes 1939 var anbefaling klar, og komiteen viste til hva ny teknologi for jernproduksjon gjorde mulig. Stortinget ble anbefalt å satse på en formidabel utbygging av vannkraft og etablering av et statseid jernverk. Komiteen pekte på malmen i Dunderlandsdalen og på det store potensialet for vannkraft. Få måneder etter ble landet okkupert, og Stortinget forlot landet.

I 1946 var et nyvalgt storting ikke sene om å følge opp et viktig punkt i partienes fellesprogram etter krigen: «Jernsaken må løses». Slik de hadde gjort i London i 1902, valgte også Stortinget Mo i Rana.

Norsk Jernverk ble bygd fra grunnen av til å bli en av landets største bedrifter med jernmalmgruve, koksverk, malmbasert jern- og stålverk og valseverk. Parallelt ble store vannkraftressurser i regionen temmet og omdannet til fornybar energi for Jernverket og samfunnet for øvrig.

Tilflyttingen fra nær og fjern var stor. I løpet av en 15-års periode doblet folketallet i Rana seg ikke bare en, men to ganger, til ca. 26 000 rundt 1970.  Og like offensivt som forrige gang, tok man nye norske og utenlandske teknologier i bruk. Arbeidsledige fiskerbønder, båtbyggere, håndverkere, reingjetere og anleggsarbeidere fra Nordlandsbanen ble på få år omskolert til å styre kraftstasjoner, smelte jern og å valse armeringsstål og skipsprofiler. Norsk Jernverk ble et av symbolene på gjenreisningen, moderniseringen og nasjonsbyggingen i Norge i tiårene etter krigen.

På 1970- og 1980-tallet ble Norsk Jernverk rammet hardt av den internasjonale stålkrisen og store endringer i verdensøkonomien.

 

Den fjerde omstillingen

I perioden 1988 – 1993 fulgte en ny stor omstilling da Stortinget besluttet å legge ned den malmbaserte stålproduksjonen i Mo i Rana og samtidig vedtok en pakke for å erstatte flere tusen tapte jobber med nytt næringsliv.

Ranværingene grep på ny mulighetene.  Norsk Jernverk ble omdannet til en industripark med etter hvert 110 bedrifter og 2500 arbeidsplasser.  Stålindustrien ble privatisert, og bedriftene utviklet seg gjennom å utnyttet industriparkens symbioser og fortrinn. Her var sirkulær økonomi en realitet mange år før begrepet ble oppfunnet.  Det ble også bygd opp store nasjonale virksomheter basert på digitalisering, som Nasjonalbiblioteket, NAV og Statens Innkrevingssentral. Et mer variert nærings- og arbeidsmarked både økte kvinnesysselsettingen og etterspurte mer og nye typer kompetanse fra universitet og høgskoler. Campus Helgeland ble etablert med høyere utdanning og et stadig større forsknings- og utviklingsmiljø.  For å bedre tilgjengeligheten til resten av verden kompletteres infrastrukturen med bygging av en ny, stor flyplass og en ny dypvannshavn i Mo i Rana.  

 

Den grønne omstillingen

Den siste og ikke mindre omstillingen er vi inne i nå. Den er preget både av den digitale revolusjon og den grønne revolusjonen som ikke minst Paris-avtalen har drevet fram.  Mo Industripark har tatt en posisjon som grønn industripark i verdensklasse. Rana kommune har satt en felles visjon om å bli Norges grønne industrihovedstad.

 

150 år etter L.A. Meyer satte Mo i Rana på kartet, 75 år etter etableringen av Norsk Jernverk og snart 30 år etter «Rana-omstillingen» blir Mo i Rana igjen valgt av nasjonale og internasjonale aktører som etableringssted. Nå blir vi vertskap for grønn industri i stor skala.  Vår region er velsignet med store fornybare ressurser, og her er bygd opp mye kompetanse og infrastruktur for industri og næringsutvikling. Men utviklingskraften handler fortsatt minst like mye om bedrifter og mennesker med åpenhet mot verden, som griper teknologiske muligheter og tilpasser seg nye tider og trender. Ranværingene har omstilling i blodet. 

STYRET I RANA UTVIKLING

RU sitt styre består av følgende medlemmer:

Arve Ulriksen (styreleder) 
Toril Valla (nestleder) 
Widar Salbuvik 
Jan Erik Furunes 
Kitt Grønningsæter 
Kristin Hildrum (vara) 

VÅRE EIERE

Rana kommune 60,58 %
Helgeland Invest As, 16,67 % 
Mo Industripark As, 13,75 %
Øvrige Aksjonærer, 9 %